Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klangfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lydnyanse som ein tone får av verknaden på overtonane
  2. lydinntrykk som ord, tale og språk gjev

register

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’

Tyding og bruk

  1. liste eller kartotek over opplysningar som er ordna alfabetisk, kronologisk eller på annan måte
  2. rekkje av orgelpiper med same klangfarge
  3. Døme
    • syngje høgt oppe i registeret
  4. i overført tyding: område eller skala som noko spenner over
    Døme
    • dei bruker eit stor register av verkemiddel
  5. i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdelar som verkar saman etter eit visst prinsipp

Faste uttrykk

  • spele på heile registeret
    utfalde seg

timbre

substantiv hankjønn

Uttale

tæmbr eller  timˊber

Opphav

gjennom fransk ‘klokke’; frå gresk tympanon ‘tromme’

Tyding og bruk

i musikk: klangfarge (1)

palatalisere

palatalisera

verb

Tyding og bruk

uttale ein konsonant med ein palatal j-aktig klangfarge;
artikulere palatalt (2;
jamfør muljere

koloritt

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘farga’; jamfør kolorere

Tyding og bruk

  1. samansetjing av fargar (i eit målarstykke);
  2. klangfarge (1) i eit musikkstykke
  3. Døme
    • historisk koloritt

klangdåm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

palatalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ein konsonant blir uttalt med ein palatal (2 j-aktig klangfarge