Nynorskordboka
timbre
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein timbre | timbren | timbrar | timbrane |
Uttale
tæmbr eller timˊberOpphav
gjennom fransk ‘klokke’; frå gresk tympanon ‘tromme’Tyding og bruk
i musikk: klangfarge (1)