Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

kjennskap

substantiv hankjønn

Opphav

av kjenne (2 og -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å kjenne til noko;
    kunnskap om noko
    Døme
    • ha kjennskap til forholda
  2. det å vere kjende
    Døme
    • kjennskap og venskap
Artikkelside

bli merksam på

Tyding og bruk

bli var;
få kjennskap til;
Sjå: merksam
Artikkelside

late som ingenting

Tyding og bruk

ikkje røpe at ein har kjennskap til noko;
Sjå: ingenting
Døme
  • det beste er å late som ingenting
Artikkelside

ha greie på

Tyding og bruk

ha kunnskap om eller kjennskap til;
ha skjøn på;
Sjå: greie
Døme
  • dette er forhold han ikkje har greie på
Artikkelside

få greie på

Tyding og bruk

få kjennskap til;
få nyss om;
Sjå: greie
Døme
  • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
Artikkelside

på bakrommet

Tyding og bruk

utan medverknad eller kjennskap frå andre;
Sjå: bakrom
Døme
  • laga ei avtale på bakrommet
Artikkelside

kjenne ut og inn

Tyding og bruk

ha svært god kjennskap til;
Sjå: inn, kjenne, ut
Artikkelside

få/kome under huda

Tyding og bruk

bli nær fortruleg med;
få kjennskap til det inste hos nokon;
Sjå: hud
Døme
  • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
  • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjennar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kennari ‘lærar’; av kjenne (2

Tyding og bruk

person med særleg god kjennskap til noko
Døme
  • ein kjennar av gresk litteratur
Artikkelside
Side 1 av 6