Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

keiv

adjektiv

Opphav

samanheng med keik ( og skeiv

Tyding og bruk

skeiv (1), vriden

keive 2

keiva

verb

Tyding og bruk

gjere skakk eller skeiv;
skeive (3)
arbeide keiveleg

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;

kjæte seg

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;

trette (, kjekle