Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

integral

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin integer ‘heil’

Tyding og bruk

matematisk storleik som uttrykkjer eit areal som er avgrensa av kurver
Artikkelside

integrere

integrera

verb

Opphav

av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’

Tyding og bruk

  1. gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
    Døme
    • dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
    • den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
    • miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • forsking blir ein integrert del av verksemda
  2. i matematikk: rekne ut eit integral

Faste uttrykk

  • integrert krins
    i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
  • integrert undervising
    undervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
    tverrfagleg undervising
Artikkelside

integrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør integrere

Tyding og bruk

  1. det å integrere (1);
    Døme
    • økonomisk integrasjon i Europa er viktig
  2. i matematikk: utrekning av eit integral
Artikkelside

integralrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av matematikken som handlar om integral
Artikkelside