Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

innleving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leve seg inn i noko
Døme
  • innleving i ei rolle;
  • ho las dikt med stor innleving

uttrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; frå fransk expression

Tyding og bruk

  1. det å vise seg;
    det å kome fram
    Døme
    • la kjenslene kome til uttrykk;
    • kritikken kjem til uttrykk i avisspaltene;
    • gje uttrykk for stor sorg
  2. Døme
    • setje opp eit forundra uttrykk
  3. synleg innleving
    Døme
    • tolke diktet med uttrykk;
    • leggje uttrykk i songen
  4. språkleg utforming;
    Døme
    • ord og uttrykk frå talemålet;
    • bruke sterke uttrykk;
    • gje uttrykk for tankane sine
  5. teikn eller samband av teikn som står for eit omgrep
    Døme
    • matematiske uttrykk

Faste uttrykk

  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk

virtuoseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Tyding og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dugleik (ofte med større vekt på teknikk enn innleving)

empati

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gresk empatheia ‘liding’

Tyding og bruk

evne til innleving i situasjonen eller tankelivet til eit anna menneske
Døme
  • syne empati;
  • han er egosentrisk og manglar empati

dedikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dedisere

Tyding og bruk

  1. det å dedisere
    Døme
    • dedikasjonar var vanlegare før i tida
  2. skriven tileigning i ei bok eller anna verk
    Døme
    • forfattaren gav meg boka med dedikasjon
  3. det å vere dedikert;
    Døme
    • vise dedikasjon til arbeidet sitt

empatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er prega av empati
    Døme
    • empatisk kommunikasjon
  2. som har evne til innleving i situasjonen eller tankelivet til eit anna menneske
    Døme
    • eit empatisk menneske

innlevingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til innleving
Døme
  • mangle innlevingsevne

groove 1

substantiv hankjønn

Uttale

gruv

Tyding og bruk

markant og drivande rytme i musikk, særleg jazz og rock;
intensitet og innleving hos musikarar
Døme
  • samspelet mellom musikarane skapte ein intens groove