Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
    Døme
    • elektrisk induksjon
  3. i biologi: det at visse celler eller stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler eller gjer at visse andre stoff blir laga
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt
Artikkelside

tesla

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske fysikaren N. Tesla, 1856–1943

Tyding og bruk

måleining for magnetisk induksjon (2);
symbol T
Artikkelside

elektromagnetisk induksjon

Tyding og bruk

produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins;
Sjå: induksjon
Artikkelside

elektrostatisk induksjon

Tyding og bruk

det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt;
Sjå: induksjon
Artikkelside

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.E. Weber, 1804–1891

Tyding og bruk

måleining for magnetisk fluks, det vil seie for magnetisk induksjon gjennom ei flate multiplisert med arealet av flata;
symbol Wb
Artikkelside

induksjonstopp

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

koketopp der kokekaret blir varma opp med induksjon (2);
Artikkelside

deduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dedusere

Tyding og bruk

  1. det å dedusere;
  2. i filosofi: logisk utleiing og slutning frå det allmenne til det einskilde; til skilnad frå induksjon (1)
Artikkelside

influens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin influentia, frå latin influens, av influere ‘flyte inn’; jamfør influere

Tyding og bruk

Artikkelside

induksjonsstraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk straum som blir til ved elektromagnetisk induksjon (2)
Artikkelside

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  2. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  3. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel
Artikkelside
Side 1 av 2