Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
    Døme
    • elektrisk induksjon
  3. i biologi: det at visse celler eller stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler eller gjer at visse andre stoff blir laga
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt
Artikkelside

induksjonstopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

koketopp der kokekaret blir varma opp med induksjon (2);
Artikkelside

tesla

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske fysikaren N. Tesla, 1856–1943

Tyding og bruk

måleining for magnetisk induksjon (2);
symbol T
Artikkelside

elektromagnetisk induksjon

Tyding og bruk

produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins;
Sjå: induksjon
Artikkelside

elektrostatisk induksjon

Tyding og bruk

det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt;
Sjå: induksjon
Artikkelside

deduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dedusere

Tyding og bruk

  1. det å dedusere;
  2. i filosofi: logisk utleiing og slutning frå det allmenne til det einskilde; til skilnad frå induksjon (1)
Artikkelside

influens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin influentia, frå latin influens, av influere ‘flyte inn’; jamfør influere

Tyding og bruk

Artikkelside

induksjonsstraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk straum som blir til ved elektromagnetisk induksjon (2)
Artikkelside

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  2. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  3. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel
Artikkelside

induksjonsmotor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motor som dannar elektrisk energi om til mekanisk arbeid ved induksjon (2);
Artikkelside