Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

identifisere

identifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. kjenne att;
    fastslå identiteten til
    Døme
    • identifisere dei omkomne
  2. gjere seg til eitt (med);
    setje seg heilt i ein annans stad;
    ha samkjensle (med)
    Døme
    • identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
    • identifisere seg med dei undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller fleire ting);
    føre inn under same omgrep

uidentifisert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er identifisert
Døme
  • uidentifiserte personar;
  • eit uidentifisert flygande objekt

ukjend, ukjent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kjenner eller veit om
    Døme
    • snakke til ukjende folk;
    • gå seg bort i ukjent terreng;
    • setje om ei ukjend tekst;
    • denne opplysninga er ukjend for meg
    • brukt som substantiv:
      • kaste seg ut i det ukjende
  2. som ikkje kjenner til (noko)
    Døme
    • eg er ukjend i Bergen;
    • han er ukjend med tilhøva
  3. som ikkje er identifisert;
    anonym
    Døme
    • ein ukjent gjerningsperson;
    • grava til den ukjende soldaten
  4. som ikkje er kjend av ålmenta
    Døme
    • ein ukjend kunstnar
  5. i matematikk, brukt som substantiv: storleik som ikkje er oppgjeven
    Døme
    • ei likning med to ukjende

gjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Gegenstand, opphavleg ‘det som står like overfor’; av latin objectum

Tyding og bruk

  1. fysisk ting;
    objekt
    Døme
    • gjenstanden vart ikkje identifisert;
    • ein flytande gjenstand
  2. Døme
    • saka var gjenstand for oppheita debatt;
    • bli gjenstand for latter

identifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør identifisere

Tyding og bruk

  1. det å identifisere eller bli identifisert
    Døme
    • politiet manglar sikker identifikasjon av dei omkomne
  2. Døme
    • har du identifikasjon?