Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hie

hia

verb

Opphav

jamfør norrønt híðast; av hi (1

Tyding og bruk

gå i hi

Faste uttrykk

  • hie seg
    leggje seg i hi
    • bjørnen har hia seg

hi 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt híð og híði

Tyding og bruk

buplass, yngleplass, soveplass i hole for visse ville pattedyr
Døme
  • gaupeunganae held seg i hiet dei to første månadene

Faste uttrykk

  • gå i hi
    1. om visse pattedyr: gå i vinterdvale i ei hole
      • bjørnen går i hi om hausten
    2. i overført tyding: trekkje seg heilt tilbake frå selskap og omgang med andre
      • ho gjekk i hi resten av dagen

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk (chien) terrier ‘(hund) som jagar under jorda’

Tyding og bruk

fellesnemning for fleire rasar av liten eller mellomstor hund som før vart brukt til til å jage rev, grevling eller liknande ut av hia

hie seg

Tyding og bruk

leggje seg i hi;
Sjå: hie
Døme
  • bjørnen har hia seg