Nynorskordboka
hie
hia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hiaå hie | hiar | hia | har hia | hi!hia!hie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hia + substantiv | hia + substantiv | den/det hia + substantiv | hia + substantiv | hiande |
Opphav
jamfør norrønt híðast; av hi (1Tyding og bruk
gå i hi
Faste uttrykk
- hie segleggje seg i hi
- bjørnen har hia seg