Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
620
oppslagsord
heile
3
III
heila
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heila
Tyding og bruk
gjere heil
;
lækje
Døme
heile skaden
Artikkelside
heile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heili
(
r
)
Tyding og bruk
hjerne
Artikkelside
heile
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
heilskap
Døme
samle til eit heile
;
eit organisk heile
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
daddelvedtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
daddel
(
2
II)
Tyding og bruk
vedtak gjort i Stortinget, som inneheld kritikk mot ein statsråd eller heile regjeringa
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
rikskjendis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjendis
som er kjend over heile landet
Artikkelside
riksdekkjande
,
riksdekkande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som dekkjer heile landet
Døme
dei riksdekkjande tv-kanalane
Artikkelside
rive i
Tyding og bruk
spandere på, kjøpe (til ein annan)
;
Sjå:
rive
Døme
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 62
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100