Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
halt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
haltr
Tyding og bruk
som går ujamt, skeivt
eller
humpande, oftast
på grunn av
sjukdom eller mein i beina eller bekkenet
Døme
ein halt hest
Artikkelside
hale
3
III
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hala
;
av
lågtysk
halen
Tyding og bruk
trekkje
eller
dra med lange, kraftige tak
Døme
hale i kvar sin ende av tauet
;
hal i og dra!
dei halte og drog av alle krefter
;
hale opp den eine makrellen etter den andre
;
hale av stad med nokon
;
eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
hale i land
få i stand til slutt
;
berge
hale sigeren i land
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekkje, forlengje
hale ut tida
Artikkelside
halte
halta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere
halt
;
gå ujamt
;
dra på foten
Døme
hesten haltar på høgre framfoten
;
halte og hinke
brukt som adverb:
ho kom haltande
i
overført tyding
: fungere dårleg
;
vere lite treffande
Døme
samanlikninga haltar
i overført tyding: ha mangelfull rytme
Døme
det siste verset haltar litt
Artikkelside
hultre
hultra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg i avlydstilhøve til
halt
Tyding og bruk
tråve smått
;
trippe
springe tungt og ustøtt, springe haltande og snåvande
Artikkelside
haldt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Halt
Tyding og bruk
kortare stopp
;
opphald
(4)
Døme
kompaniet gjorde haldt etter tre timars marsj
Artikkelside
vank
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vank
(
1
I)
Tyding og bruk
om personar: skadd,
halt
Døme
vere vank i føtene
;
både vank og krank
Artikkelside
uthalar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
1 etter
nederlandsk
Tyding og bruk
tau
eller liknande
som eit segl blir halt ut med (langs ein bom
eller liknande
)
lauslynt, usømeleg mann
Artikkelside
halvstikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
enkelt rundtørn om påle, tau
eller liknande
med den enden det blir halt i undst
eller
inst
Faste uttrykk
dobbelt halvstikk
to rundtørn slegne same vegen
Artikkelside
låghalt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er halt fordi det eine beinet er kortare enn det andre
Artikkelside
helte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere halt
Døme
hesten hadde så stygg ei helte
Artikkelside