Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside

hall 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

(heller liten og rundvoren) stein;
Artikkelside

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen
Artikkelside

hall 5

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

som hallar;
som ligg eller står skeivt
Døme
  • båten er hall
Artikkelside

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

  1. stå skeivt eller liggje på skrå;
    Døme
    • halle framover;
    • det hallar imot;
    • det hallar unna;
    • halle mot høgre i politikken;
    • dagen hallar mot kveld
  2. setje i ei skrå eller skeiv stilling;
    bøye til sides
    Døme
    • hall ikkje båten;
    • halle med hovudet;
    • halle seg attover

Faste uttrykk

  • halle seg
    bøye seg til sides
  • halle seg nedpå
    leggje seg til å kvile litt
Artikkelside

innkomsthall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) på flyplass, større jernbanestasjon eller liknande der passasjerane kjem inn etter reisa
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

brekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brekka

Tyding og bruk

stor, bratt bakke;
Døme
  • midt i brattaste brekka
Artikkelside

berghall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av berg og hall (4

Tyding og bruk

skrå bergside
Artikkelside
Side 1 av 5