Avansert søk

339 treff

Nynorskordboka 339 oppslagsord

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

vårsong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. song eller dikt om våren
    Døme
    • ein poetisk vårsong
  2. fuglesong om våren
    Døme
    • høyre vårsong frå kjøtmeis

våpengny

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vápnagnýr, jamfør gny (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein kan høyre våpengnyet tydeleg

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    • på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    • på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

sjefsavgjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgjerd som blir teken utan medverknad frå andre
Døme
  • leiaren tok ei sjefsavgjerd på vegner av heile organisasjonen;
  • dei tok ei sjefsavgjerd utan å høyre med dei andre

velklingande

adjektiv

Tyding og bruk

som kling vakkert
Døme
  • eit velklingande namn;
  • høyre velklingande musikk

vengesus

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. sus (1) frå vengeslaga til ein fugl
    Døme
    • høyre vengesus av storfugl
  2. opphøgd stemning av noko;
    Døme
    • eit slott med historisk vengesus

vemjeleg, vemmeleg

adjektiv

Opphav

samanheng med vammel og vemjast

Tyding og bruk

  1. som gjev eit sterkt ubehag;
    Døme
    • kjenne ei vemjeleg lukt;
    • osten var full av vemjeleg makk;
    • høyre ein skingrande og vemjeleg lyd
  2. som er plagsam eller ekkel å ha med å gjere;
    Døme
    • møte på ein vemjeleg type;
    • hamne i ein vemjeleg situasjon

kravling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kravle
Døme
  • høyre kravling i veggene