Avansert søk

67 treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen

gris 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk grease; frå fransk graisse ‘fett’

Tyding og bruk

smurning laga av smørjeolje og fortjukkingsmiddel

gris 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vaske vekk griset frå bordet;
  • ho hadde laga eit forferdeleg gris

gris 4

adjektiv

Opphav

av grisen

Tyding og bruk

gris 5

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

avfall frå kornmaling

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj

pynte/sminke grisen

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: gris
Døme
  • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
  • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen

hyle/skrike som ein stukken gris

Tyding og bruk

skrike høgt og skjerande, særleg av smerte;
Sjå: gris

skinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lårbein’; samanheng med skank

Tyding og bruk

  1. (kjøt frå) lår frå bakbein av gris (eller anna dyr)
    Døme
    • hengje opp ei skinke til speking
  2. Døme
    • få vondt i skinka

tamsvin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk