Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium
Artikkelside

genus verbi

Tyding og bruk

kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium;
Sjå: genus
Artikkelside

genus commune

Tyding og bruk

felleskjønn;
Sjå: genus
Artikkelside

maskulinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) masculinum ‘mannleg (kjønn)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘stol’ er maskulinum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken
Artikkelside

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn
Artikkelside

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
Artikkelside

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

frå latin ‘medfødd, ekte’; av genus

Tyding og bruk

Døme
  • genuin dialekt;
  • genuin uttale;
  • genuin interesse
Artikkelside

degenerere

degenerera

verb

Uttale

degenereˊre

Opphav

av latin degener ‘vanslekta’, de- og genus ‘slekt’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. om art, organ eller liknande: utvikle seg negativt;
    bli gradvis dårlegare
    Døme
    • celler som degenererer
    • brukt som adjektiv
      • forkrøpla og degenererte dyr;
      • ein degenererande nervesjukdom
  2. forfalle moralsk eller åndeleg
    Døme
    • eit demokrati som har degenerert til eit fåmannsvelde
    • brukt som adjektiv
      • degenererte samfunn
Artikkelside
Side 1 av 3