Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
fyrstikk
,
fyrstikke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stikke
(
1
I)
Tyding og bruk
stikke
(
1
I
, 1)
med tennsats som fatar ved gniding
Døme
rive av ei
fyrstikk
;
trea knakk som fyrstikker
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
,
jamfør
norrønt
tendra
og
,
gammaldansk
tændæ
;
samanheng
med
tandre
(
2
II)
og
tunder
Tyding og bruk
få (noko) til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne opp i, på peisen
;
tenne på eit hus
skru på (elektrisk) lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
få (ein sprengladning) til å gå av
om eksplosjonsmotor:
starte
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd, inspirere
Døme
ei bok som tenner
–
vekkjer levande interesse
;
talaren tende tilhøyrarane
få til å loge opp
;
vekkje til live
tenne ei von
bli oppglødd
tenne på ein idé
;
tenne erotisk
Artikkelside
stikke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stik
(
k
)
a
Tyding og bruk
tynt trestykke
;
pinne
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
trommestikke
tyristikke
fyrstikk
skruestikke
Faste uttrykk
kaste på stikka
leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell ned med
krone
(
1
I
, 11)
opp, blir gevinsten til vinnaren)
Artikkelside
sats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
setzen
‘setje’
Tyding og bruk
fastsett pris
;
takst, tariff
Døme
nye satsar for eigedomsskatt
avdeling av eit musikkverk
Døme
symfonien hadde fire satsar
fråspark som innleiing til eit hopp
Døme
treffe i satsen
setning som uttrykkjer ei allmenn sanning
eller
ein allmenn påstand
Døme
ein matematisk sats
i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
Døme
50 liter med sats
eksplosiv blanding
;
jamfør
tennsats
Døme
satsen på ei fyrstikk
om eldre forhold i typografi: linjer
eller
sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast
Faste uttrykk
ta sats
begynne eit sprang eller hopp
;
satse
(2)
ta mot til seg
dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
ripe
3
III
ripa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
streke (
til dømes
med kvass reiskap)
;
rispe
(
3
III
, 1)
Døme
ripe opp bordplata
;
diamant ripar glas
rive
(
3
III
, 3)
,
rispe
(
3
III
, 2)
Døme
ripe av ei fyrstikk
;
ripe lauv
Artikkelside