Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. lur, sløg, utspekulert
    Døme
    • fule folk;
    • sende eit fult augekast
  2. Døme
    • vere ful på nokon
  3. uvenleg, vond, stygg
    Døme
    • vere ful med nokon
  4. Døme
    • katta er ful
  5. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  6. Døme
    • det er fult (for noko)
Artikkelside

fyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ful

Tyding og bruk

  1. drivande menneske, rivar
  2. ulikleg menneske, skarv
Artikkelside

fausk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fauskr; samanheng med ful

Tyding og bruk

morken ved;
morke tre
Artikkelside

innfeit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. feit innvendes
Artikkelside

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkande tyding

Tyding og bruk

særs ful (1);
Døme
  • ein innful person
  • brukt som adverb
    • han såg innfult på henne
Artikkelside

fulkyndt

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

fulskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ful;
særleg: sløgskap
Døme
  • ho er full av fulskap
Artikkelside

fuling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside