Artikkelside

Nynorskordboka

fulskap

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein fulskapfulskapenfulskaparfulskapane

Tyding og bruk

det å vere ful;
særleg: sløgskap
Døme
  • ho er full av fulskap