Avansert søk

1377 treff

Nynorskordboka 1377 oppslagsord

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga

veterinærvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning på offentlege organ med ansvar for dyrevern, dyrehelse, næringsmiddelkontroll og liknande;

vestblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: vestmaktene;
til skilnad frå austblokk

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. så eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

allmente, ålmente

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt almenni; av all og menne

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: folket i det heile;
Døme
  • gje råd og rettleiing til allmenta

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

sukkerbit, sukkerbete 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. terningforma bit av sukker (1);
    Døme
    • ta ein sukkerbit til kaffien
  2. i elektrikarfaget: liten koplingsblokk for straumførande leidningar (opphavleg med form som minner om sukkerbit (1))

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Døme
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskinen
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Døme
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Døme
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Døme
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Døme
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best

bønneform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form (1) som frø frå ei bønneplante
Døme
  • nyrene har bønneform