Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

flare

flara

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flaðra ‘gjøle’

Tyding og bruk

loge brått;
flamme sterkt
Døme
- lyset flara opp;
- striden flara opp
blafre
logre;
smeikje

fløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’

Tyding og bruk

røyrforma blåseinstrument
Døme
- spele på fløyte
- - blokkfløyte
  - seljefløyte
  - tverrfløyte
pipe (1, 1) til å blåse signal i
Døme
- domaren bles i fløyta;
- fløyta gjekk for full tid