Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

flak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flaga ‘lausrive stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lågtysk flak ‘lapp’

Tyding og bruk

  1. (lausrive) flatt stykke;
    tynn skive
    Døme
    • målinga fall av i flak;
    • rive store flak av borken
      • som etterledd i ord som
      • isflak

flak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lågtysk vlak ‘flat’

Tyding og bruk

  1. vid flate;
  2. brei strime
    Døme
    • eit flak av lys
  3. fiskestim i vassflata

flake 2

flaka

verb
kløyvd infinitiv: flaka

Tyding og bruk

losne og falle av i flak
Døme
  • målinga boblar og flakar av

Faste uttrykk

  • flake seg
    danne flak
    • lutefisken flaka seg fint

flake 3

flaka

verb
kløyvd infinitiv: flaka

Tyding og bruk

dekkje eller demme med flake (1 eller fjøler
Døme
  • flake myra

flingre

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med flengje (1

Tyding og bruk

flede

substantiv hokjønn

flas, flass

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk flas ‘tynt skal, skorpe’; truleg samanheng med flis (1 og flak (2

Tyding og bruk

  1. avskala små flak frå overflata av huda, særleg frå hovudbotnen
    Døme
    • vere plaga av flas;
    • fjerne flasset
  2. lita flis;
    lite flak eller skal;

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal

sjakett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av jaque ‘jakke’

Tyding og bruk

svart, enkelknept mannsjakke, som er avrunda framme og har avrunda flak bak