Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

flak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flaga ‘lausrive stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lågtysk flak ‘lapp’

Tyding og bruk

  1. (lausrive) flatt stykke;
    tynn skive
    Døme
    • målinga fall av i flak;
    • rive store flak av borken
      • som etterledd i ord som
      • isflak

flak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lågtysk vlak ‘flat’

Tyding og bruk

  1. vid flate;
  2. brei strime
    Døme
    • eit flak av lys
  3. fiskestim i vassflata

flake 2

flaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

losne og falle av i flak
Døme
  • målinga boblar og flakar av

Faste uttrykk

  • flake seg
    danne flak
    • lutefisken flaka seg fint

flake 3

flaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

dekkje eller demme med flake (1 eller fjøler
Døme
  • flake myra

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira

seiflak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad i havflata der seien fer omkring i tette stimar;

sotflak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flak eller fjom av sot

skale

skala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skal

Tyding og bruk

  1. ta skalet av noko
  2. miste hud;

Faste uttrykk

  • skale av
    • falle av i flak
      • målinga har skala av;
      • huda skalar av på nasen
    • skilje seg av med;
      bryte med
      • partiet skala av i alle retningar

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner