Nynorskordboka
flak 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit flak | flaket | flak | flaka |
Opphav
norrønt flaga ‘lausrive stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lågtysk flak ‘lapp’Tyding og bruk
- (lausrive) flatt stykke;tynn skive
Døme
- målinga fall av i flak;
- rive store flak av borken
- som etterledd i ord som
- isflak
- som etterledd i ord som
- skjorteflak