Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
fakte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
vacht
‘fekting’
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: hand-
eller
kroppsrørsler
;
gestar
;
måte å føre seg på
;
framferd
Døme
gjere fakter med hendene
;
gjere ville fakter
;
understreke både med ord og fakter
tilgjord, uekte framferd
;
jamfør
narrefakte
og
tullfakte
Døme
det er berre fakter
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
fekte
fekta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
engelsk
fight
‘kjempe’
,
samanheng
med
fakte
;
jamfør
fikte
Tyding og bruk
kjempe med hogg-
eller
stikkvåpen, særleg som sport
;
jamfør
fekting
fikte
(1)
,
veifte
Døme
fekte med armane
Faste uttrykk
fekte seg fram
kome seg fram
fekte seg fram frå veke til veke
fekte seg gjennom
klare seg gjennom (vanskar)
han fektar seg gjennom dei harde trettiåra
Artikkelside
frase
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
samanheng
med
fressen
‘ete’
Tyding og bruk
grimase
;
fakte
;
skøyarstrek
Døme
fare med fraser
Artikkelside
gestus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gerere
‘føre, bere’
Tyding og bruk
(hand)rørsle,
fakte
,
geberde
(
1
I)
Døme
sleppe ein forbi med ein flott gestus
symbolsk handling
;
handling som uttrykkjer velvilje
;
gest
(2)
Døme
ein gestus frå eit steinrikt Noreg
Artikkelside
fynte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
finte
(
1
I)
Tyding og bruk
prette
,
puss
(
3
III)
,
påfunn
;
fakte
;
kunst
Døme
gjere nokon ei fynte
;
gjere (rare) fynter
Artikkelside
geberde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
av
gammalhøgtysk
ge-
og
bar
‘måte’
;
jamfør
ge-
Tyding og bruk
armrørsle,
gestus
,
fakte
Døme
gjere rare geberder
Artikkelside
narrefakte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fakte
Tyding og bruk
særleg i
fleirtal
: tilgjord framferd
Artikkelside