Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

vinninga går opp i spinninga

Tyding og bruk

gevinsten blir eten opp av kostnaden;
Sjå: spinning

spinning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. det å spinne tråd
    Døme
    • karding og spinning
  2. det at noko går rundt utan å få feste
    Døme
    • bruke kjetting på hjula for å sleppe spinning
  3. det å dure veikt
    Døme
    • høyre den låge spinninga frå motoren

Faste uttrykk

  • vinninga går opp i spinninga
    gevinsten blir eten opp av kostnaden

gatemat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk street food

Tyding og bruk

mat som blir laga og seld frå ei bu eller ei matvogn, og som blir eten på staden
Døme
  • indisk gatemat;
  • selje gatemat frå ei vogn på torget

julegraut, jolegraut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

graut, særleg risgraut, som blir eten julaftan

oppeten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er eten opp
    Døme
    • sauen vart funnen meir eller mindre oppeten
  2. som har fått svært mange insektstikk
    Døme
    • dei er oppetne av mygg

fastelavnsbolle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kveitebolle, særleg med krem, som blir eten i tida kring fastelavn

middagsmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som blir eten til middag (2);
Døme
  • middagsmaten er ferdig;
  • kjøpe middagsmat

hellefisk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heilagr fiskr ‘heilag fisk’, fordi han gjerne vart eten i fastetida

Tyding og bruk

mortensgås

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gåsesteik som etter gammal skikk vart eten mortensmess eller mortensaftan