Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

erte

erta

verb

Opphav

norrønt erta

Tyding og bruk

drive ap med;

terge (1), tirre;

Døme

erte nokon opp;
erte nokon på seg;
dei erta meg for brillene mine

brukt som adjektiv
- eit ertande smil;
- dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
erteplante (2);
Pisum sativum
frø av ert (1, 1) nytta til mat
Døme
- stua erter;
- gule erter;
- kjøpe erter;
- ete kokte erter

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (

Tyding og bruk

tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
stotre
Døme
- bli nervøs og byrje å hakke og stamme
tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
Døme
- barn som stammar, blir ofte erta