Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5993 treff
Nynorskordboka
5993
oppslagsord
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
dei
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þeir
,
genitiv
þeir
(
ra
)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
eller
I det
dei husa (der)
;
ho hadde pengar, men dei såg han aldri
;
spør dei som veit det
;
dei heime
;
epla var gode, dei
i uttrykket
og d-
og dei andre (i følgjet)
Kari og dei
;
det er no deira syn
Artikkelside
dei
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
(
2
II)
eller
IV det
Døme
dei store husa
;
dei andre
;
dei beste
Artikkelside
uavhengig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
avhengig
;
som står fritt
;
sjølvstendig, fri
Døme
eit uavhengig rike
;
politisk uavhengige grupper
;
vere økonomisk uavhengig
brukt som substantiv:
han representerer dei uavhengige
Faste uttrykk
uavhengig av
utan omsyn til
;
uansett
(1)
om
eg reiser, uavhengig av vêret
;
uavhengig av om du vil eller ikkje, må du gjere leksene dine
Artikkelside
vestalinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, etter
Vesta
, vernegudinne for heim og familie
Tyding og bruk
i romersk
mytologi
: kvar av dei seks prestinnene som heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta
Artikkelside
gokk
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
usentral stad som ligg langt unna og ikkje er nærare spesifisert
Døme
dei bur ein plass langt ute i gokk
Artikkelside
forordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
ordne
Tyding og bruk
lovbod
frå ei myndigheit
Døme
ei forordning frå keisaren
i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket
;
til skilnad frå
reskript
Døme
kongeleg forordning
i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
Døme
ei forordning for EU
;
forordninga om handel som kryssar grensene
Artikkelside
tvinne
tvinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvinna
‘doble, tvinne’
;
av
tvenn
Tyding og bruk
sno
(
3
III)
to eller fleire trådar
eller liknande
saman
;
slyngje
Døme
tvinne saman to trådar
;
tvinne ein tråd
;
tvinne barten sin
;
snøret har tvinna seg
;
tvinne seg som ein ål
i
overført tyding
:
flette
(
4
IV
, 2)
saman
Døme
tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing
Faste uttrykk
tvinne tommeltottar/fingrar
brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
ho sat berre der og tvinna tommeltottar
;
bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside
flette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flétta
;
samanheng
med
flette
(
4
IV)
Tyding og bruk
noko som er
fletta
(
4
IV)
, særleg hår
Døme
ho har lange fletter
Faste uttrykk
... fletta av nokon/noko
gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
bandet speler fletta av dei fleste
;
ho køyrde fletta av konkurrentane
;
dei irriterte fletta av meg
gå rett i fletta
om alkohol: verke raskt
boblene gjekk rett i fletta på meg
;
tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
påverke sterkt
låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane
;
til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
koste fletta
vere svært dyrt
desse mikrofonane kostar fletta
;
slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
vill i fletta
opprømt, øsen
katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta
;
dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
(
1
I)
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
(
1
I)
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
1
2
3
…
600
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
600
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100