Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
bukte
bukta
verb
Vis bøying
Opphav
av
bukt
Tyding og bruk
lage
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Døme
bukte kroppen
brukt som adjektiv
buktande rørsler
Faste uttrykk
bukte seg
gå i bukter
;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet
;
elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
orme seg
Tyding og bruk
krype som ein orm
;
bukte seg
;
Sjå:
orme
Artikkelside
orme
orma
verb
Vis bøying
Opphav
av
orm
Faste uttrykk
orme seg
krype som ein orm
;
bukte seg
Artikkelside
krøkje
2
II
,
krøke
3
III
krøkja, krøka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krǿkja
Tyding og bruk
gjere krokete
;
bøye seg saman
Døme
krøkje
i hop noko
;
krøkje
føtene oppunder seg
;
krøkje seg saman
;
han krøkte fingrane
brukt som adjektiv
ein krøkt rygg
om veg: bukte seg
;
kroke
(
1
I
, 2)
Døme
stien krøkte seg oppover dalen
hekte (ein krok i)
rykkje
(
1
I
, 1)
fast krok i fisk
Døme
krøkje
laks
Faste uttrykk
den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside
slyngje seg
Tyding og bruk
bukte seg, vikle seg kring noko
;
Sjå:
slyngje
Artikkelside
bukte seg
Tyding og bruk
gå i bukter
;
vinde seg
;
Sjå:
bukte
Døme
ormen bukta seg gjennom krattet
;
elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
åle seg
Tyding og bruk
bukte, krøkje seg (som ein ål)
;
Sjå:
åle
Artikkelside
åle
1
I
åla
verb
Vis bøying
Opphav
av
ål
(
1
I)
Tyding og bruk
særleg
refleksivt
:
Faste uttrykk
åle seg fram
òg overf: snu seg fram, gå krokvegar
åle seg
bukte, krøkje seg (som ein ål)
Artikkelside
slynge
2
II
,
slyngje
2
II
slynga, slyngja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
kaste, slengje ut (med stor kraft)
Døme
slynge
honning
–
få honning or honningtavler med å sentrifugere dei
;
slynge
ut ein påstand
leggje noko i bukt(er)
;
vikle
(
1
I)
Døme
elva
slynger
seg gjennom dalen
Faste uttrykk
slynge seg
bukte seg, vikle seg kring noko
Artikkelside
slange
2
II
slanga
verb
Vis bøying
Opphav
av
slange
(
1
I)
Tyding og bruk
refleksivt
:
bukte seg
;
vrikke
Døme
ho slanga seg fram mellom benkeradene
strekkje kroppen (makeleg)
Døme
slange seg på stranda
Artikkelside