Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

blankett

substantiv hankjønn

Uttale

blanketˊt

Opphav

frå tysk; av blank

Tyding og bruk

prenta formular, skjema til å fylle ut og/eller skrive under
Døme
  • be om blankettar på nynorsk

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

  1. skrive i dei tomme felta på ein blankett, eit skjema eller liknande;
  2. gjere meir fullstendig;
    Døme
    • det frivillige tilbodet utfyller det offentlege

Faste uttrykk

  • utfylle biletet
    gje ei betre forståing av samanhengen
    • historia hans utfylte biletet for oss
  • utfylle kvarandre
    passe særs godt saman;
    harmonere
    • dei to leiarane utfyller kvarandre

utbetalingskort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: blankett som følgjer utbetaling gjennom bank eller postverk

telegramblankett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: blankett som ein fyller ut når ein leverer eller ber ut telegram (1)

skjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå gresk ‘grunnriss, utkast’, opphavleg ‘haldning’

Tyding og bruk

  1. mønster (1), plan eller liknande for framgangsmåte eller gjennomføring av noko;
    system
    Døme
    • gjere noko etter eit fast skjema
  2. Døme
    • ho ligg føre skjemaet;
    • liggje etter skjema
  3. blankett med rubrikkar eller felt til å fylle ut
    Døme
    • skjemaet finst både på nynorsk og bokmål

kupong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kupere

Tyding og bruk

  1. papirstykke med trykt tekst som gjev innehavaren rett til noko, til dømes reise, rabatt eller (rasjonert) produkt
    Døme
    • kupongen gjev 15 % rabatt;
    • kupongar til å bruke på klede
  2. Døme
    • han leverte kupongen i siste liten;
    • det er berre norske kampar på kupongen
  3. om eldre forhold: tilvising for rente eller utbyte som fulgte med obligasjonar og aksjar (som vart klippa av ved utbetaling)
  4. avklipt tøystykke til eit bestemt føremål;
    tøyprøve

Faste uttrykk

  • klippe kupongar
    1. leve på renter eller avkasting utan å gjere produktivt arbeid
    2. særleg om utanlandske forhold: samle kupongar 1 brukt for å få rabatt på varer

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

utskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kalla til teneste
    Døme
    • utskrivne mannskap
  2. erklært ferdig med opphaldet, til dømes på sjukehus
    Døme
    • ein utskriven pasient
  3. utfylt;
    fullskriven
    Døme
    • ein utskriven blankett;
    • ei utskriven kladdebok

giroblankett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blankett brukt til giro (1)
Døme
  • han sende ein giroblankett

fylle ut

Tyding og bruk

Sjå: fylle
  1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
    Døme
    • fylle ut ein blankett
  2. gjere meir fullstendig;
    komplettere
    Døme
    • fylle ut framstillinga