Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘stong, hindring’
Tyding og bruk
lokale der ein serverer
eller
handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
Døme
ta ein drink i baren
;
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
få jobb i baren på hotellet
i etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Døme
setje seg ved baren
;
lene seg over baren
Artikkelside
bar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
bar
(
1
I)
Tyding og bruk
sandgrunne utanfor ei hamneinnsegling (ved ein elvemunning)
Artikkelside
bar
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
baros
‘tyngd’, innført av V. Bjerknes
Tyding og bruk
måleining for trykk
;
symbol
b
Døme
1 bar = 100 000 pascal
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barr
;
samanheng
med
bust
Tyding og bruk
greiner og kvister med nåler og skjelforma blad
som etterledd i ord som
furubar
granbar
einebar
Faste uttrykk
gå i baret
bli lurt, dumme seg ut
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
berje
2
II
berja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
berja
Tyding og bruk
slå
(
2
II)
,
banke
(
2
II)
særleg
om
norrøne
forhold
;
brukt resiprokt:
slåst
, stridast
Døme
å berjast mot Noregs konge
;
dei bardest med våpen kvasse
kaste (ideleg på), bombardere (med stein
og liknande
)
treskje (med tust)
Faste uttrykk
berje floke
slå floke
Artikkelside
æresvakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vakt halden for å heidre, til dømes ved båra til ein avliden
Døme
arbeidskameratar stod æresvakt
person som står
æresvakt
(1)
Døme
æresvaktene bar kista
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg omdøme
;
ry
(
1
I
, 2)
,
gjetord
(2)
,
beundring
Døme
vinne ære
;
trå etter rikdom og ære
;
det står mykje ære på spel
teikn på vyrdnad eller påskjøning
;
ærevising
,
heider
,
hyllest
Døme
det var ei stor ære å få ei slik utmerking
;
ha den tvilsame æra av å bli utskjelt
;
kjenne det som ei ære å bli spurd
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
,
ærekjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
få erstatning for tapt ære
;
krenkje æra til nokon
;
setje æra si inn på noko
søme
(
1
I)
,
anstendigheit
Døme
ikkje ha ære i livet
;
eg er ein mann av ære
i høgtideleg lovnad:
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon)
;
beine
(
1
I
, 1)
,
teneste
(1)
Døme
gjere nokon ei ære
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på
rose eller hylle (nokon)
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
gå på æra laus
ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
dei dårlege resultata går på æra laus
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
til ære for nokon
for å heidre eller hylle nokon
monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka
;
songen er til ære for deg
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
ære vere
brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100