Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

baktale 2

baktala

verb

kløyvd infinitiv: baktala

Tyding og bruk

tale ille om ein som ikkje er til stades;

baksnakke

Artikkelside

baktale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å baktale ( nokon;

slarv (

Artikkelside

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst;

skrike, kalle

Døme

rope hurra;
rope på nokon;
eg høyrer nokon som roper om hjelp;
læraren ropte opp namna på alle i klassa;
resultata var ropt ut over høgtalaranlegget

brukt som adjektiv:
- med ropande røyst;
- møte ropande demonstrantar

Faste uttrykk

rope på elgen
kaste opp;
spy (2, 1)
rope på noko
be om noko, gjere krav på noko;
krevje (1), forlange
rope på høgare løn
som ein roper i skogen, får ein svar
ein blir så mykje påakta som ein fortener

Artikkelside

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
avsløre (1)
Døme
- eg vil ikkje røpe for mykje;
- han røpte ingenting om innhaldet
vitne om;
vise
Døme
- språket røper at han er utlending;
- han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

røpe seg
avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
ho heldt maska, og røpte seg ikkje

Artikkelside

prostituere

prostituera

verb

Opphav

frå latin ‘by fram (til sal)'

Tyding og bruk

tale nedsetjande om;

sverte, baktale, skjemme ut

Døme

han prostituerte heile partiet

Faste uttrykk

prostituere seg
1. ta betaling for seksuelle tenester
  jentene reiste til byen og prostituerte seg
2. skjemme seg ut
  senatet prostituerte seg med dette vedtaket