Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
349 treff

Nynorskordboka 349 oppslagsord

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i tyding 4 av nederlandsk bot geven ‘gje, fire tau’; samanheng med bite i ei eldre tyding ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. liten farkost til å ro eller til å drive fram med segl eller motor
    Døme
    • segle ein båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtane
  2. Døme
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på ein båt
  3. noko som i forma liknar på ein båt (1)
    Døme
    • skjere tomaten i båtar

Faste uttrykk

  • gje på båten
    la noko fare;
    gje opp
  • i same båt
    i same (utrygge) situasjon
  • sitje stille i båten
    unngå å trekkje til seg merksemd
  • så vidt båten ber
    så vidt ein greier seg
Artikkelside

strandrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

visse rettar (2 som følgjer fast eigedom som grensar til vatn eller sjø, til dømes retten til å kome til og frå med båt
Artikkelside

strandhogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strandhǫgg

Tyding og bruk

  1. brått overfall på ein kyst
    Døme
    • vikingane gjorde strandhogg i England og Normandie
  2. det å gå i land ein plass når ein er ute i båt
Artikkelside

sjalupp

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘nøtteskal’

Tyding og bruk

båt med årer eller segl brukt til å føre folk til eller frå større (krigs)skip
Artikkelside

utliggjar, utliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. framstikkande del av reiskap eller liknande
  2. utanbords stong eller liknande til å stabilisere ein båt med
Artikkelside

umogleggjere, umogeleggjere

umogleggjera, umogeleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • stormen umogleggjorde bruk av båt
Artikkelside

esing 2

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga
Artikkelside

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe;
  2. om eldre forhold: klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land
Artikkelside

hive

hiva

verb

Opphav

av engelsk heave; same opphav som heve

Tyding og bruk

  1. lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau og liknande)
    Døme
    • hive anker;
    • hive opp ein båt
  3. Døme
    • hive noko ut gjennom glaset;
    • hive seg ut i noko
  4. kaste i søpla;
    Døme
    • hive mat
  5. puste (1) med sterke, høyrande andedrag
    • brukt som adjektiv
      • hivande pust;
      • hivande bryst

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/vêret
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten;
    • har var utmatta og heiv etter vêret
  • hive på seg
    kle raskt og uvyrde på seg
    • han heiv på seg frakken
  • hive seg på
    • stige på transportmiddel
      • hive seg på sykkelen
    • ta del i trend
      • hive seg på bølgja med elbilar
  • hive seg rundt
    gå i gang, få opp farten
Artikkelside

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Tyding og bruk

i folketru: attergangar (1) (særleg etter ein drukna);
havvette (ofte med skapnad som ein fiskar) som ror ein halv båt og varslar død
Artikkelside