Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
allmuge
,
ålmuge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
almúgi, -múgr
Tyding og bruk
særleg
før, i
bunden form
eintal
: småkårsfolket, folket på landet
Døme
embetsmennene saug ut allmugen
òg i sms som
allmugekone
allmugemann
særleg
før, i
samansetningar
:
såleis
allmugebibliotek
allmugeboksamling
Artikkelside
folk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
folk
Tyding og bruk
gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
(1)
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Døme
det norske folket
;
folket vårt
;
eit lite folk
;
alle folk på jorda
;
eit asiatisk folk
;
folket i nord
særleg i ubunden fleirtal:
menneske
(2)
Døme
treffe folk
;
folk på gata
;
snakke med folk
;
det var mange folk på toget
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kjem folk
;
her bur det folk
;
det er folk i huset
;
vere i lag med folk
;
ute blant folk
som etterledd i ord som
kjensfolk
kvinnfolk
mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
tene folket sitt
;
folket i bygda
;
ha lit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom
;
folk flest
,
allmuge
Døme
vanlege folk
;
ei kvinne av folket
;
nå ut til folket
;
kome folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
vere ein del av folket
person i ein
arbeidsstyrke
;
mannskap
(
1
I)
, dei tilsette,
stab
(3)
Døme
leige folk
;
folk og farkost
;
rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke
eller liknande
Døme
folk i næringslivet
;
folk i filmbransjen
som etterledd i ord som
båtfolk
forretningsfolk
høgrefolk
idrettsfolk
kontorfolk
kristenfolk
målfolk
rikfolk
sjøfolk
skulefolk
dei fleste
;
ein
(
1
I)
Døme
folk er rare
;
folk vil ha meir fritid
;
kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
gjere folk av nokon
;
no må du oppføre deg som folk
gift par
som etterledd i ord som
kårfolk
ektefolk
sjølvefolk
Faste uttrykk
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
(2)
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
plebs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
‘allmuge’
Tyding og bruk
nedsetjande
: folk frå lågt samfunnslag
;
masse
(4)
, pøbel, pakk
Artikkelside
folkemuge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling av folk
;
folkehop
Døme
gå gjennom folkemugen
i bunden form eintal:
dei breie laga
;
allmuge
(1)
Døme
endre meininga til folkemugen
Artikkelside
plebisitt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
plebs
‘allmuge’ og
scitum
‘vedtak’
Tyding og bruk
folkerøysting om eit vedtak som er gjort av høgare styresmakt
;
jamfør
referendum
Døme
unionsrøystinga var ein plebisitt
Artikkelside
bondeallmuge
,
bondeålmuge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold:
allmuge
(1)
av bønder
Artikkelside
plebeiar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
plebeius
‘borgarleg, simpel’, av
plebs
‘allmuge’
Tyding og bruk
medlem av underklassa i det gamle Roma
;
motsett
patrisiar
ukultivert, udanna person
;
jamfør
plebs
Artikkelside