Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

allmuge, ålmuge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt almúgi, -múgr

Tyding og bruk

  1. særleg før, i bunden form eintal: småkårsfolket, folket på landet
    Døme
    • embetsmennene saug ut allmugen
  2. særleg før, i samansetningar:

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan (2)
      • vere omtykt av både folk og fe

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmuge’

Tyding og bruk

nedsetjande: folk frå lågt samfunnslag;
masse (4), pøbel, pakk

folkemuge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samling av folk;
    Døme
    • gå gjennom folkemugen
  2. i bunden form eintal: dei breie laga;
    Døme
    • endre meininga til folkemugen

plebisitt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin plebs ‘allmuge’ og scitum ‘vedtak’

Tyding og bruk

folkerøysting om eit vedtak som er gjort av høgare styresmakt;
jamfør referendum
Døme
  • unionsrøystinga var ein plebisitt

bondeallmuge, bondeålmuge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: allmuge (1) av bønder

plebeiar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin plebeius ‘borgarleg, simpel’, av plebs ‘allmuge’

Tyding og bruk

  1. medlem av underklassa i det gamle Roma;
    motsett patrisiar
  2. ukultivert, udanna person;
    jamfør plebs