Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vage

vaga

verb
kløyvd infinitiv: vaga

Opphav

av vege (2

Tyding og bruk

  1. liggje, stå eller gå ustøtt;
    Døme
    • stå og vage
  2. renne ut og inn
    Døme
    • vage i dørene

vag

adjektiv

Opphav

frå fransk, av latin vagus ‘omflakkande, ustø’; samanheng med vagabond

Tyding og bruk

  1. som ein har ei svak og utydeleg kjensle eller oppfatning av;
    Døme
    • ha ei vag aning;
    • vage konturar;
    • kjenne ei vag kjensle av sorg;
    • studietida er no eit vagt minne
  2. som ikkje har eller gjev ein klar og tydeleg bodskap;
    Døme
    • eit vagt omgrep;
    • tala var full av vage formuleringar;
    • seie noko vagt om planane for framtida

ytterlegare

adjektiv

Opphav

av ytterleg

Tyding og bruk

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten
Døme
  • be om ytterlegare opplysningar;
  • ei ytterlegare spreiing av busetnaden
  • brukt som adverb:
    • dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
    • eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
    • ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre

antydning, antyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vage antydingar;
    • kome med ei antyding om noko
  2. svakt teikn
    Døme
    • det var antyding til snø i lufta;
    • ha antyding til mage

antyde

antyda

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør an- (1 og tyde (2

Tyding og bruk

  1. ytre noko i vage ordelag;
    Døme
    • eg skal antyde nokre løysingar;
    • han antyda at dette kan bli dyrt
  2. Døme
    • resultata antydar ein viss oppgang