Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
triumvirat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
triumviratus
, av
tres
‘tre’ og
vir
‘mann’
Tyding og bruk
råd eller kollegium på tre menn i det gamle Roma
gruppe på tre (mektige) personar
Døme
eit trumvirat av generalar
Artikkelside
triumvir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
tres
‘tre’ og
vir
‘mann’
Tyding og bruk
medlem av eit
triumvirat
(1)
Artikkelside
tri-
prefiks
Opphav
av
gresk
treis
og
latin
tres
‘tre’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord for noko som består av eller delt inn i tre delar
;
i ord som
triangel
(
2
II)
og
trilogi
Artikkelside