Avansert søk

77 treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

snop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; jamfør snope

Tyding og bruk

søte saker;
Døme
  • øydeleggje tennene med snop

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  3. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

nålespiss 2, nålspiss

adjektiv

Tyding og bruk

spiss (1, 1) som ei nål
Døme
  • dei nålespisse tennene til krokodilla

grovtennt, grovtanna

adjektiv

Tyding og bruk

som har store tenner eller store mellomrom mellom tennene
Døme
  • ei grovtennt rive

underbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at tennene i underkjeven står lenger framme enn dei i overkjeven
Døme
  • ha underbit

setje tennene i

Tyding og bruk

Sjå: tann
  1. Døme
    • setje tennene i bagetten
  2. gå i gong med noko (nytt)
    Døme
    • setje tennene i eit nytt prosjekt

skjere tenner

Tyding og bruk

Sjå: tann
  1. gnisse tennene mot kvarandre
    Døme
    • skjere tenner som liten
  2. føle motvilje eller uro over noko
    Døme
    • eg skjer tenner berre av tanken

tannròte, tannrote

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade på tennene grunna syre frå bakteriar;