Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

strutte

strutta

verb

Opphav

samanheng med strut

Tyding og bruk

  1. stå ut
    Døme
    • spiler som får kjolen til å strutte
  2. vere fullstappa;
    Døme
    • ha ei lommebok som struttar av tusenlappar;
    • strutte av velvære
    • brukt som adjektiv:
      • ein struttande mage
Artikkelside

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘kjegleforma topp (på ein hatt)'

Tyding og bruk

  1. noko som er snurpa saman så det stikk fram i ein spiss;
    stutt røyr som stikk fram;
    tut
    Døme
    • knyte tørkleet i ein strut;
    • struten på kaffikjelen
  2. snute, trut
Artikkelside

stryte

substantiv hokjønn

Opphav

av strut

Tyding og bruk

  1. munn som står fram;
  2. samansnurpa, framståande opning
Artikkelside