Artikkelside

Nynorskordboka

strutte

strutta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å struttaå struttestruttarstruttahar struttastrutt!strutta!strutte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
strutta + substantivstrutta + substantivden/det strutta + substantivstrutta + substantivstruttande

Opphav

samanheng med strut

Tyding og bruk

  1. stå ut
    Døme
    • spiler som får kjolen til å strutte
  2. vere fullstappa;
    Døme
    • ha ei lommebok som struttar av tusenlappar;
    • strutte av velvære
    • brukt som adjektiv:
      • ein struttande mage