Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

misfare

misfara

verb
kløyvd infinitiv: misfara

Opphav

av mis- og fare (2

Faste uttrykk

  • misfare seg
    fare gale åt;
    fare vill;
    ta feil
    • der misfor eg meg stygt

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg

forsynde

forsynda

verb

Opphav

av synd

Faste uttrykk

  • forsynde seg
    gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde
    • forsynde seg mot lovene

forsjå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forsjå seg mot
    misfare seg mot;
    forsynde seg mot
    • forsjå seg mot grannen sin
  • forsjå seg på
    1. sjå feil på;
      ta feil av
      • forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
    2. bli for oppteken av;
      bli hugteken i
      • forsjå seg på ei jente;
      • forsjå seg på ein gut

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

forfare

forfara

verb
kløyvd infinitiv: forfara

Opphav

norrønt fyrirfara; frå lågtysk

Tyding og bruk

fare over, leite gjennom;
Døme
  • forfare heile huset

Faste uttrykk

  • forfare seg
    1. misfare seg, ta feil
    2. flytte seg til ein annan plass

gå skoa av seg

Tyding og bruk

dumme seg ut;
misfare seg;
Sjå: sko

misfare seg

Tyding og bruk

fare gale åt;
fare vill;
ta feil;
Sjå: misfare
Døme
  • der misfor eg meg stygt

forsynde seg

Tyding og bruk

gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde;
Sjå: forsynde
Døme
  • forsynde seg mot lovene

forsjå seg mot

Tyding og bruk

misfare seg mot;
forsynde seg mot;
Sjå: forsjå
Døme
  • forsjå seg mot grannen sin