Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
misfare
misfara
verb
kløyvd infinitiv:
misfara
Vis bøying
Opphav
av
mis-
og
fare
(
2
II)
Faste uttrykk
misfare seg
fare gale åt
;
fare vill
;
ta feil
der misfor eg meg stygt
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skór
, opphavleg ‘noko som dekkjer’
Tyding og bruk
fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
Døme
eit par sko
;
ta på seg skoa
som etterledd i ord som
joggesko
tresko
hestesko
(1)
Døme
setje sko på hesten
reiskaps-
eller
maskindel som skal stø opp om noko, bremse
eller
hindre slit
som etterledd i ord som
doppsko
stolpesko
Faste uttrykk
fylle skoa etter nokon
få same rolle eller funksjon som forgjengaren
gå skoa av seg
dumme seg ut
;
misfare seg
kvar skoen trykkjer
kvar vanskane ligg
leiinga må vite kvar skoen trykkjer
;
innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer
;
dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
Artikkelside
forsynde
forsynda
verb
Vis bøying
Opphav
av
synd
Faste uttrykk
forsynde seg
gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde
forsynde seg mot lovene
Artikkelside
forsjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forsjå seg mot
misfare seg mot
;
forsynde seg mot
forsjå seg mot grannen sin
forsjå seg på
sjå feil på
;
ta feil av
forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
bli for oppteken av
;
bli hugteken i
forsjå seg på ei jente
;
forsjå seg på ein gut
Artikkelside
forgå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for
Tyding og bruk
gå til grunne
;
bli til inkjes
;
ta slutt, kverve, døy
Døme
himmel og jord skal
forgå
;
eg
forgår
av latter
få makta over
;
plage hardt
Døme
sorga forgjekk han
Faste uttrykk
forgå seg
gjere noko som er moralsk eller juridisk gale
;
misfare seg
;
synde
forgå seg mot regelverket
;
ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Artikkelside
forfare
forfara
verb
kløyvd infinitiv:
forfara
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirfara
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fare over, leite gjennom
;
saumfare
;
granske
Døme
forfare heile huset
Faste uttrykk
forfare seg
misfare seg, ta feil
flytte seg til ein annan plass
Artikkelside
gå skoa av seg
Tyding og bruk
dumme seg ut
;
misfare seg
;
Sjå:
sko
Artikkelside
misfare seg
Tyding og bruk
fare gale åt
;
fare vill
;
ta feil
;
Sjå:
misfare
Døme
der misfor eg meg stygt
Artikkelside
forsynde seg
Tyding og bruk
gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde
;
Sjå:
forsynde
Døme
forsynde seg mot lovene
Artikkelside
forsjå seg mot
Tyding og bruk
misfare seg mot
;
forsynde seg mot
;
Sjå:
forsjå
Døme
forsjå seg mot grannen sin
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100