Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
    Døme
    • syngje ein song;
    • dei syng i eit kor;
    • alle song med;
    • dei syng falskt;
    • ho har gått og sunge i mange år;
    • eg går og syng på ei lita vise;
    • vi skal syngje jula inn
  2. lage lydar som minner om song
    Døme
    • fuglane song;
    • grashoppene song i enga;
    • eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
  3. Døme
    • det song i stålet når hamaren trefte
  4. Døme
    • bekken song i sommarkvelden;
    • det suste og song for øyra
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner
  • så det syng
    så kraftig at gjev lyd
    • han slo i bordet så det song;
    • laget taper så det syng

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst eller liknande: gje frå seg tonar eller musikk;
    lyde (2 med tonar, musikk eller song;
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. gje ein viss fargenyanse;
    gje ein viss tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået
  • tone ut
    1. døy hen;
      opphøyre
      • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
    2. la klinge ut over
      • musikken tona ut over oss

gjalle

gjalla

verb

Opphav

norrønt gjalla

Tyding og bruk

lyde høgt og sterkt;
Døme
  • dei song så det gjalla
  • brukt som adjektiv
    • ho høyrde eit gjallande rop

søgje

søgja

verb

Opphav

samanheng med gammalengelsk swegan ‘ljome’

Tyding og bruk

  1. om vind og sjø: suse (1), tyte (2, 1)
  2. høyrast som ei mumling eller utydeleg snakk av mange
  3. snakke (høgmælt og lenge)

hjale

hjala

verb
kløyvd infinitiv: hjala

Opphav

norrønt hjala ‘prate, samtale’

Tyding og bruk

Døme
  • krøtera rauta så det hjala i fjella

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka

jalme

jalma

verb

Opphav

norrønt jalma

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bjørnen sette i så det jalma mellom åsane
  2. Døme
    • ho jalma og song
  3. Døme
    • katten jalma etter å få mjølk

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: rynja

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella

glymje

glymja

verb
kløyvd infinitiv: glymja

Opphav

norrønt glymja; av glum (1

Tyding og bruk

dundre, ljome, dynje
Døme
  • rope så det glym i veggene
  • brukt som adjektiv:
    • ein glymjande foss

kvelle

kvella

verb

Opphav

jamfør islandsk hvella ‘klinge, ljome’

Tyding og bruk