Nynorskordboka
glymje
glymja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glymjaå glymje | glym | glumde | har glumt | glym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glumd + substantiv | glumt + substantiv | den/det glumde + substantiv | glumde + substantiv | glymjande |
Opphav
norrønt glymja; av glum (1Tyding og bruk
dundre, ljome, dynje
Døme
- rope så det glym i veggene
- brukt som adjektiv:
- ein glymjande foss