Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
løvetannbarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlege oppvekstvilkår
Døme
eit løvetannbarn som ikkje lèt seg knekkje
Artikkelside
bli klok på
Tyding og bruk
få innsikt i
;
forstå
(1)
;
Sjå:
klok
Døme
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vettig
(2)
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
1
I)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vettig
(1)
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
la vere
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
;
Sjå:
la
Døme
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
du må la meg tenkje meg om
;
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lét vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
kjeftament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
med
skjemtande
bruk av romansk-latinsk suffiks
Tyding og bruk
kjeft
(2)
;
munntøy
Døme
han klarer ikkje å styre kjeftamentet
Artikkelside
ettmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: tidsrom frå klokka 12 éin dag til klokka 12 neste dag
Døme
dei har god vind og klarer ettmål på 170 mil
Artikkelside
hackar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hækˋkar
Opphav
av
engelsk
hacker
;
jamfør
hacke
Tyding og bruk
person som uløyves koplar seg inn på andre sine datamaskinar for å stele eller endre data
;
datasnok
Døme
hackaren klarer å knekkje kodane
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǫkk
f
Tyding og bruk
kjensle av skyldnad, velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje
;
takksemd
teikn på, uttrykk for
takk
(
1
I
, 1)
i skrift
eller
tale
;
ofte med funksjon som utropsord
Døme
(ha) takk for hjelpa!
vere takk skuldig
;
så takk!
–
det klarer seg
teikn på
takk
(
1
I
, 1)
i form av handling, løn, påskjøning
Døme
ei gåve til takk
Faste uttrykk
da skal du ha takk
òg i
overført tyding
som
uttrykk
for negativ overrasking: da
eller
no er det gjort
;
det finst ingen veg tilbake
dette er takken
dette var ikkje løn som fortent
ta til takke med
gammal
genitiv
: nøye seg med
takk vere
på grunn av
Artikkelside
dechiffrere
dechiffrera
verb
Vis bøying
Uttale
desjifreˊre
Opphav
av
fransk
dechiffrer
,
de-
og
chiffre
‘siffer’
;
jamfør
de-
og
chiffrere
Tyding og bruk
overføre
chiffertekst
til vanleg tekst
;
avkode
;
til skilnad frå
chiffrere
Døme
dechiffrere eit telegram
i overført tyding: tyde eller tolke
Døme
dechiffrere skrifta på resepten
;
dechiffrere handskrifta til nokon
;
eg klarer ikkje dechiffrere bablinga di
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100