Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll

dådyrkolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hodyr av dådyr;
jamfør kolle (1

gane 2

gana

verb
kløyvd infinitiv: gana

Opphav

norrønt gana

Tyding og bruk

  1. fjerne gan frå fisk;
    sløye
    Døme
    • gane fisk
  2. hogge toppen av tre, særleg lauvtre;

gyrde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gyrde (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyrdene kring tønna

rømmekolle, rjomekolle

substantiv hokjønn

Opphav

av rømme (1 og kolle (2

Tyding og bruk

syrna mjølk med rømme (1;
Døme
  • ete rømmekolle med flatbrød

kylle

kylla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

Døme
  • han felte og kyllte ei gran

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

mjølkekolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Tyding og bruk

skogkledd

adjektiv

Tyding og bruk

kledd med skog
Døme
  • ein skogkledd kolle