fall
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt fall; jamfør falleTyding og bruk
- måte som noko heng eller ligg på;bølgjer eller krøllar
Døme
- ha fint fall i håret;
- naturleg fall
- det å bli styrta eller avsett;det å bli erobra;det å døy eller bli drepen
Døme
- Napoleons fall;
- dei fryktar regjeringa sitt fall
- det å synde;jamfør syndefall
Døme
- fall og oppreising
- tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
- grunne som det bryt hardt på
Døme
- fluer og fall
Døme
- vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
- taper vi, er det i så fall synd;
- laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
- knall og falldundrande nederlag;
fiasko- det enda i knall og fall
- stå for fallmåtte falle;
måtte slutte