Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1055 treff
Nynorskordboka
1055
oppslagsord
talknusar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som jobbar med eller er dugande til å analysere tal og statistikk
Døme
estimatet kjem frå talknusarar i Finansdepartementet
Artikkelside
øre
3
III
øra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjere ør, galen’
;
av
ør
Tyding og bruk
tale i ørska
;
fantasere
(2)
gå som i søvne
;
døse
bli ør og tumlen
;
ørast
(1)
Døme
øre i hovudet
;
mange ører når dei kjem til vêrs
Artikkelside
føkk
interjeksjon
Opphav
av engelsk
fuck
Tyding og bruk
kraftuttrykk brukt for å uttrykkje overrasking, sinne eller annan reaksjon
;
faen
(
2
II)
,
dæven
Døme
føkk, no kjem eg for seint
;
føkk deg!
Artikkelside
tydeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å
tyde
(
2
II
, 1)
;
grei
(1)
;
motsett
utydeleg
Døme
ha
tydeleg
skrift
;
ei
tydeleg
framstilling
brukt som
adverb
:
snakke
tydeleg
lett å skilje ut
;
skarp
(
2
II
, 3)
,
klar
(
1
I
, 7)
,
markert
Døme
tydelege
grenser
;
ein
tydeleg
auke i trafikken
;
gje tydelege signal
;
vi må gjere tydelegare prioriteringar
;
dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
brukt som
adverb
:
hugse noko
tydeleg
;
eg tykte så
tydeleg
at dei gjekk
;
det er
tydeleg
sant
;
ho vart
tydeleg
rørt
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
;
prøve å gje eit sannare bilete av noko
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
tørrdokk
,
turrdokk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dokk
(
2
II
, 1)
som kan tømmast for vatn slik at skipet blir liggjande tørt og ein kjem til dei delene av skipet som vanlegvis ligg under vatn for å reparere
eller liknande
;
til skilnad frå
flytedokk
Døme
gå i tørrdokk
;
ubåten ligg i tørrdokken for reparasjon
Artikkelside
tøyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeyr
;
av
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
mildvêr
,
tøvêr
(1)
,
linne
(
1
I)
;
snøsmelting
Døme
våren kjem med tøyr
;
tøyren tærte på snøen
berr mark
Døme
køyre slede på tøyren
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
1
2
3
…
106
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
106
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100