Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

helle 2

hella

verb

Opphav

norrønt hella; av hall (

Tyding og bruk

la renne;

slå (, 15), tømme (2)

Døme

helle vatn over blomstrane;
helle bensin på tanken;
helle ut innhaldet;
helle i seg store mengder øl

helle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hella av hallr ‘stein’

Tyding og bruk

flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
- setje seg på hella framfor døra;
- leggje heller på gangstien;
- støypte heller
- - dørhelle
  - skiferhelle
  - stabburshelle
jernplate til å steikje på;
takke (1
Døme
- steikje lefser på helle
fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
underlag (2)
flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;
flatt berg ved sjøen