Avansert søk

2941 treff

Nynorskordboka 2941 oppslagsord

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

kvarg

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå slavisk

Tyding og bruk

mager ferskost med fyldig smak, framstilt av syrna mjølk;

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

rist 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av riste (3

Tyding og bruk

ristande rørsle;
Døme
  • det gjekk ein rist gjennom bilen

døgne

døgna

verb

Opphav

av døgn

Tyding og bruk

vere vaken eit heilt døgn
Døme
  • dei døgna for å få med seg valresultata gjennom natta

oppriking

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk; frå tysk ‘det å gjere rikare’

Tyding og bruk

  1. det å skilje minerala som kan nyttast i ein malm (1, 1), frå den verdilause delen;
    jamfør gråberg (2);
    det å auke metallprosenten i noko
    Døme
    • oppriking av malm
  2. det å lage opprikt uran;
    Døme
    • oppriking av uran

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko innestengt’

Tyding og bruk

  1. stat eller del av ein stat som er heilt omgjeven av territoriet til ein annan stat;
    jamfør eksklave
    Døme
    • Vatikanstaten ligg som ein enklave i Italia;
    • den italienske enklaven inne i Sveits
  2. område eller gruppe som skil seg frå omgjevnadene
    Døme
    • enklavar av industri med utanlandske eigarar

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ex ‘ut av, bort (frå)’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko som er stengt ute’

Tyding og bruk

del av ein stat som geografisk er heilt fråskild hovudområdet til staten
Døme
  • den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven Kaliningrad;
  • øyar blir ikkje rekna som eksklavar

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om;
    • turistar frå fjernare land
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket