Avansert søk

175 treff

Nynorskordboka 175 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

feire

feira

verb

Opphav

gjennom tysk, frå latin; same opphav som feriere

Tyding og bruk

halde fest for;
Døme
  • feire jubilanten;
  • jubileet vart feira med pomp og prakt;
  • i morgon feirer vi at pappa blir 50 år;
  • dei feira jul på hytta i år
  • brukt som adjektiv
    • ein feira forfattar

venegjeng, vennegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe personar som er vener med kvarandre;
Døme
  • invitere venegjengen på fest;
  • vere yngst i venegjengen

velsemd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -semd

Tyding og bruk

fest, høgtid
Døme
  • til kvardags og til velsemd

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • snu på hælen
    1. vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    2. skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing

festfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samling av deltakarar på ein fest (3, 2)
  2. folk som gjerne festar (3

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv

stivpynta

adjektiv

Tyding og bruk

svært staseleg kledd;
pynta frå topp til tå
Døme
  • ein fest med stivpynta gjester

utdrikkingslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (5) eller fest til ære for nokon som snart skal gifte seg
Døme
  • forlovaren arrangerte utdrikningslag for brura