Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet

tornekrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krone fletta av greiner med tornar;
Døme
  • Jesu tornekrone

tornekrans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krone fletta av greiner med tornar;
Døme
  • tornekransen på hovudet til Jesus

sprang 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomnorsk sprang; frå lågtysk

Tyding og bruk

handarbeidsteknikk der trådane, som er spente opp i ei ramme, blir fletta saman slik at dei dannar eit mønster

teine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap i netting, spiler eller liknande med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps eller liknande blir fanga;
    jamfør ruse (1
    Døme
    • setje teiner;
    • dei trekte teinene om morgonen
  2. kløvmeis fletta av vidjer

matte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. fletta eller vove golvteppe
  2. madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande

Faste uttrykk

  • halde seg på matta
    te seg rimeleg og sømeleg;
    beherske seg

korg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt korf, gjennom lågtysk; frå latin corbis

Tyding og bruk

  1. (fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre eller bere noko i
    Døme
    • fylle korga med matvarer;
    • flette korger;
    • bere soppen i ei korg på armen;
    • kjøpe ei korg jordbær;
    • bæra kostar 40 kr korga
  2. blomsterstand der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate

Faste uttrykk

  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • få korga
    få avslag på frieri
  • gje nokon korga
    gje nokon avslag på frieri;
    slå opp med nokon

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

gå rett i fletta

Tyding og bruk

Sjå: flette
  1. om alkohol: verke raskt
    Døme
    • boblene gjekk rett i fletta på meg;
    • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
  2. påverke sterkt
    Døme
    • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
    • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta

trinse 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå spansk trenza ‘fletta snor’

Tyding og bruk

munnbit med ledd på midten (særleg nytta i seletøy på ridehestar)