vant 2
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå lågtysk eller nederlandsk, opphavleg ‘noko vove eller fletta’; samanheng med vinde (2Tyding og bruk
- sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
Døme
- vant og stag held masta på plass
- vegg rundt ishockeybane
Døme
- slå pucken over vantet