Nynorskordboka
matte 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei matte | matta | matter | mattene |
Opphav
gjennom lågtysk; frå latinTyding og bruk
- madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande
- som etterledd i ord som
- grasmatte
Faste uttrykk
- halde seg på mattate seg rimeleg og sømeleg;
beherske seg